Nå begynner det å bli gammelt nytt, det er vel klart for alle at veien til rikdom og lykke ikke lengre kan være å selge og kjøpe sentrumsnære mikroleiligheter. Vi har allerede i flere år snakket om at trenden kommer til å snu. De som har solgt sine overdimensjonerte eneboliger fra åttitallet og kjøpt seg et ørlite sentrumsnært krypinn for bare litt mer enn de fikk for huset, har begynt å se andre veien igjen.
Eneboligen byr tross alt på mye som leiligheten ikke har. Plass, for eksempel, hage og det å slippe å høre naboen i tide og utide. Samtidig er det mange kvaliteter fra de urbane leilighetene man gjerne vil ta med seg. Det er ikke en nostalgibølge som kommer, det er en bevegelse mot moderne, stilrene hus. Samtidig blir hyttene større og får stadig mindre preg av hytte. Også her ønsker mange seg moderne, funksjonelle leiligheter plasert ute i det fri.
En kunde som jeg var på befaring med i dag kom med en interessant tanke. Famtidens fritidsbolig, sa han, er toværelsesleilighetene i byen, mens folk vil bo i hyttene sine. Ja, hvorfor ikke snu det hele på hodet? Hyttene skal i dag fylle så mange behov, man investerer i fritid og tilbringer så mye tid på hytten som man kan. Sentrumsleiligheten trenger man først og fremst når man må ha nærhet til byen. F. eks. etter et resteurantbesøk i helgene, eller dager der man må være i nærheten av byen pga. jobben. Alle andre behov trenger man plass til.
Nå kan det være så mange slags grunner til et man ønsker en større sentrumsnær bolig. Det er mange en slik levemåte ikke ville passet for. Men jeg synes likevel dette er en ide å stoppe opp litt ved.
